søndag 30. september 2012

Koraller dypt i fjorden

Endelig ut på tur:)
Bilen ruller mot høye fjell og dype fjorder. Denne turen har jeg ventet på og i dag håper jeg på full klaff. Kameraet er ferdig rigget, mat er kjøpt inn og for en gangs skyld er det fint vær.

Fremme, hopper ut av bilen og ser at det er fin sikt. Dykkeutstyret sklir på i kjent rytme og 20 minutter senere sitter jeg på kanten og sier farvel til blå himmel og sol.

 
 
Vannet er kaldt og første 5 meterne er ferskvann, så kommer jeg gjennom til saltvannslaget og sikten er 20 meter pluss. Og der nede er de: sjøfjærene. 20 centimeter høye koraller. Navnet sjøfjær stemmer på en prikk. Med en fot stående i den bløte bunnen, sprer de alle tentaklene sine og filtrerer ut mat fra strømmen som presser rolig over kolonien.




 De er skjør som blomster og når jeg svømmer blant dem er jeg ytterst forsiktig. Fyller drakten med luft og svever over dem som en bie på besøk i en blomstereng.


Finner og en annen type korall: piperenseren en lang og slank versjon av sjøfæren.


Mellom sjøfjærene finner jeg også huler til sjøkrepsen, og ved en av hulene ser jeg krepsen rygge ned nå den ser meg.





Kult, første gang jeg har møtt en kreps i naturen.
For meg er disse korallene vakre og fotogene, og bildet under vil bli forstørret og hengt på stueveggen:




Hadde et dykk til på denne turen, skriver om det i morgen:)
 
 
 

lørdag 22. september 2012

Freaky pattern

Nærbilder kan ofte gi fine detaljer og mønster som ikke er lett å se. I kveld har jeg samlet noen bilder fra de siste dykkene som viser fine mønster og abstrakte former.
Spesielt er det sjøstjernene som har fotogene trekk. At naturen har gitt den sterke fine farger er merkelig. Ikke skal de imponere hverandre med kurtise, som fugler og pattedyr. Kanskje er det for å signalisere at de ikke er spiselig?

Uansett er de vakre, og for en fotograf som meg perfekte fotoobjekt, som har vett til å ligge i ro...


Solstjerne
 
 
Korstroll
 
 
Kråkebolle

Natt i Drotningsvik

Har ikke møtt andre dykkere her før, og vet ikke helt hvordan jeg skal løse denne nye utfordringen. Jeg ser på lyset av lyktene at de er der ute og undervann. Skal jeg dykke ut til dem og hilse på undervann? Hvordan ville jeg selv reagert om det kom folk ned til meg. Anyway, problemet løser seg ved at de kommer opp på stranden til meg. Vi veksler noen ord om sikt og forhold før jeg legger på svøm. Turen ned går stille og rolig, men i bakken ned mot målet tar strømmen seg opp og jeg føres rolig nedover. På ønsket dybde tømmer jeg ut luft og legger meg i ro. Leter vel egentlig etter blekksprut, men ser ingen i kveld. Så fokus blir på krabber, kreps, snegler og sjøstjerner. En time senere går jeg i land, glad og fornøyd. Med et minnekort fullt av kveldskos.


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

mandag 17. september 2012

LØRDAGSKOS

Lørdag kveld og skal ut å dykke. Faktisk er det andre ting jeg egentlig kunne tenkt meg å gjort :) på natten, men nå ble det dykking. Skal vel ikke klage:)
Vel fremme på kaien, ut å sjekke sikten. Lykten sveiper over bunn og joda, dette ser bra ut. Dykkeutstyret kommer på i en fart, har gjort dette noen hundre ganger nå. Og her har jeg vært ofte, nesten som å komme hjem. På med svømmeføttene, sjekke at kamerahuset er tett, tenne lyktene og legge seg som en dupp i overflaten. Bruker alltid å ligge litt i toppen før jeg tømmer ut all luft og lar meg synke ned. I kveld skal jeg ikke dypt, ender vel på 9 meter og har da luft for over en time, pluss pluss:)

Kameraet er i kveld satt opp med optikk som er som et gigantisk forstørrelsesglass. Dermed kan jeg fotografere de bittsmå dyrene bare millimeter store, som kommer min vei. Og dem er det tusenvis av.... nede på bunn legger jeg meg flatt og begynner å lete etter små modeller, og de er overalt. Valget faller på noen små spøkelseskreps og andre krepser.
I en time er jeg gjest og luften tar slutt, opp bærer det og på kaien står to hyggelige karer klar for en dykke prat:)





tirsdag 11. september 2012

Høsten er kommet

Regnet øser ned og høsten er definitivt kommet for å bli. Lyset forsvinner tidligere og tidligere på kveldene og for mange er det på tide å finne frem ullpledd og sitte seg godt tilrette i sofaen, og lytte til øs pøs regn og vind.
I flere dager nå har jeg tenkt at et kveldsdykk hadde vært  kjekt, og igår kveld tok jeg steget. Med fullladete batterier på undervannskameraet og tilhørende blitser sto jeg i går kl 2200 til knes i bølgene og gjorde meg klar. En siste sjekk av utstyret og jeg var klar. Sikten var uklar ned til 5 meter, så kom det seg, og i lyset fra lyktene kunne jeg seg lyrene som jaktet i tareskogen. På 15 meter var sikten god og rolig lot jeg meg falle videre nedover. På ønsket dybde tappet jeg drakten for så mye luft at jeg kunne ligge på bunn.
Hadde satt opp kamera med en 100 mm objektiv og mellomring slik at jeg kunne fotografere de små dyrene. Overalt var det fotoobjekter, havedderkopper med egg, eremittkreps som sloss og kamskjell. Ikke alltid man får fotografert maten man skal ta med seg hjem, men ene kamskjellet ble gransket lenge før det kom i nettet. Lå nede i vel 20 min før jeg sakte la kursen mot overflaten. Tok meg god tid på vei opp og fotograferte det som kom min vei. Ene krabben fikk også bli fotomodell før den ble lagt i nettet.


Kamskjell


Sypike


Taskekrabbe


Vel oppe hadde det sluttet å regne og jeg kunne gå fra stranden og til bilen med stjernehimmel og føn vind. Høsten er ikke så ille, sikten i vannet blir bedre og bedre og for en undervannsfotograf er dette en fin tid.