onsdag 22. august 2012

Jeg digger brennmaneter!

Trengte et dykk igår, og en god venn hadde tipset meg om en vik full av småflekket rødhai. Jeg er jo ikke vanskelig å overtale, så utstyret ble pakket og avgårde på tur bar det.
Måtte le når utstyret skulle på, blybeltet måtte strammes inn så mye at det nesten ikke passet:) Er jo kjekt når det er den veien det går.
Sikten kom seg etter 20 meter og i kveldsmørket var det godt å ha med seg alle lyktene på kamerariggen. Jeg sveipet lyset under steiener og utover sandbunnen, men det eneste jeg fant var, fløyfisk, krabber og kamskjell, og ingen hai.
Avsluttet fort haijakten og stoppet på 5  meter. Her arbeidet med noen brennmaneter som hadde småfisker som gjester. Symbiosen mellom vert og gjest facinerer meg. Naturen har ordnet det fint når fiskeyngelen kan blande manetens sekret med sitt eget slimlag og på den måten unngå å bli stukket og spist av maneten. Manten på sin side får beskyttelse og mat av gjesten.
Spesielt en manet hadde en fin fisk ( lyr?) som var artig å arbeide med. Sammen hang vi i vannet i 10 minutter, og det var absolutt den fineste opplevelsen på turen. Må ut igjen snart, med en annen objektivløsning og ta flere bilder. Brennmaneter er vakre, sånn er det bare!